På turistkontorene i Valdres og i kassene ved vardene får man et gratis vardevandringskort, og ved å besøke og klippe kortet ved alle seks vetene, får man et fint vardevaktdiplom. 543 personer har hittil fått diplom. Opplegget kombinerer vakker natur, flotte utsikter, god trim og historiske opplevelser. Se statistikk 1991-2011 her.

Åpen ild på fjelltopper for å varsle om ufred og krig har vært i bruk i over 3000 år, og varslingsvarder var i bruk over hele Europa i middelalderen. Lignende signaler er kjent fra Japan, Australia, Nord- og Sør-Amerika og Afrika.

Utsikt fra Ryevarden. Foto: Kjell Arne Berntsen

I vikingtiden, i ca. år 950 e.Kr., fikk Håkon den Gode bygget varslingsvarder i hele Norge. På denne måten kunne budskapet om krig nå fram fra sør til nord på kun sju netter. Det ble stilt høye krav til vaktmennene. De måtte være friske på øyne, ører og føtter. Ble pliktene forsømt, var straffene strenge! Vaktene gikk fra middag til neste middag. Varslingsvardene ble kalt veter, som er av tre (mot varder som er av stein). Nå brukes ordene om hverandre. Når vetene var blitt brent ned, måtte de bygges opp igjen. Det skulle være vaktstuer ved vetene.

Av totalt 770 veter fra den tiden er 20 bevart i dag. Det er seks vardepunkter i Valdres: Langeberget i Reinli, Vardeberget i Aurdal, Ryeberget i Svenes, Olberg i Slidre, Kvithøvd i Volbu og Hugakøllen i Vang. Ved vetene på Olberg og Kvithøvd er de innerste stokkene originale fra den siste gangen vetene ble bygd opp igjen etter en brann. Disse er i dag kulturminner. På de andre vetepunktene er ikke vetene originale, de er gjenoppbygget i de senere år. På Olberg er vaktstua gjenreist.