Uggint

Surt vêr

Vekas kulturminne (42) – Smijernsbeslag, Hedalen stavkirke

Detalj fra det spesielle smijernsbeslaget på døra til Hedalen stavkirke. Foto: Torill Thømt

Når jeg skal skrive om et kulturminne i Valdres er det selvsagt mye som kan trekkes fram, men for meg er valget lett: dørbeslagene av smijern på Hedalen stavkirke. Mange har snakket og skrevet om kirkene og utskjæringene, men beslagene blir helst oversett.

Disse beslagene tilhører en gruppe beslag som bare finnes i Valdres og Sogn. De er typiske for mange stavkirker, og omfatter låsbeslag og to ringbeslag. På den opprinnelige døren har det dessuten vært gangjern, men de er dessverre borte. Beslagene som er igjen, er satt over på en moderne dør med ett beslag på innsiden, og innbyrdes plassering for øvrig helt forandret. Det vet vi fordi originaldøren finnes, og der kan vi tydelig se hvordan beslagene har sittet. I tillegg ble de i sin tid tegnet, bl.a. av arkitekt Georg Bull.

Drakehoder

Når akkurat disse beslagene er så spesielle, er det p.g.a. utseendet på låsbeslaget og det ene ringbeslaget. Innerst har de en flathamret plate med henholdsvis nøkkelhull og ringfeste, men rundt denne platen er det festet rammer på alle fire sider. De har gjennombrudte mønstre som forestiller ulike dyr som snor og vender på seg, og som er svært like andre dyr fra vikingtidens og den romanske stilens dekorasjoner (ca 800 – 1100). De vertikale rammene ender i menneskehoder (den ene av disse rammene på låsbeslaget er brukket av). Og opp og ned fra rammene på ringbeslaget og fra det som var øvre ramme på låsbeslaget, er det festet drakehoder med spillende tunger. Dette virker uhyggelig og uventet på en kirkedør. Til gjengjeld hadde dette ringbeslaget også en menneskeliknende figur med vinger og et kors opp fra ene vingen. Fra nedre kant er det også festet et kors, så det er ikke bare skrekk og gru! I tillegg har det vært plassert en menneskefigur på ringbeslag nr. 2, og den står med armene ut til siden. Kanskje ber den eller kanskje har den vært korsfestet?

Smijernskunst av ypperste klasse. Foto: Torill Thømt

Beslagene har slektskap til liknende utstyr på dørene i: Urnes, Arnafjord (revet!), Lærdal, Høre, Lomen og Reinli stavkirker. Ut fra tidligere studier og fra Riksantikvarens Stavkirkeprogram, har de blitt tidfestet til perioden c. 1130 (Urnes) til ca. 1180/90. Detaljene varierer litt, men alle har de drakehoder.

Hva var meningen med disse beslagene? Noe er innlysende: døren skulle trekkes igjen (de gikk innover!), og den skulle låses. Men hvorfor to ringer? Og hvorfor bruke så mye av det dyrebare jernet?

Beskytte mot onde makter

Fenomenet med to ringer finnes stort sett i Norge og litt i Sverige. Kanskje var ring nr. to offergave til rituelle oppgaver? Vi vet at folk i middelalderen avla ed og kunngjorde opplysninger foran kirkens vestdør (eller annen hoveddør). Og vi vet at i Europa var det å holde i dørringen det samme som asyl. Kanskje var det slik her også - for ringen hadde hatt betydning for edsavleggelser fra før middelalderen. Dessuten har jernet hatt en spesiell stilling fra tidlige tider og helt til våre dager.

På samme måte kan vi lure på alle de ville drakene og andre villdyr (til og med mange av dørringene har drakehoder). Kan hende skulle de holde onde makter borte. Nøkkelhullet, for eksempel, var et svakt punkt på døren – der kunne ondskapen lett trenge inn i det som var et hellig rom. Og hvis ringen hadde spesiell betydning var det vel best å beskytte den også? For ikke å snakke om korsene og figurene. Alle detaljene ser ut til å ha ett formål: beskyttelse.

Dyktig smed

Hvis vi ser nærmere etter på rammene i Hedalsbeslagene er det mange dyr der som har noen av sine nærmeste slektninger i utskjæringene i Urnes stavkirke (kapitelene øverst på søylene). Å lage slike figurer i jern er noe helt annet enn å skjære i tre – det er en dyktig smed som har vært på ferde, og arbeidet hans er vel verdt et nærmere studium. Men hvem var han – det vet vi ingenting om og vil vel aldri få vite det. Vi vet bare at han har vært av ypperste klasse og har helt sikkert laget beslagene til flere av de stavkirkene jeg nevnte tidligere. Sannsynligvis var han nok ikke fra Hedalen, men arbeidet hans ble funnet verdig til å pryde kirken der!