Du er her Home > Nyheter > - Det er noe med tilliten folk har til hverandre her

- Det er noe med tilliten folk har til hverandre her

27. mars 2023

Det var folka, stillheten og drømmehuset som gjorde utslaget for Martine da hun valgte å bli i Valdres kort tid etter at hun besøkte Norge for første gang. (Foto: Privat)

Valdreskommunene har innbyggere fra cirka 70 ulike nasjoner, blant dem nederlandske Martine Willemstein (41). I 2021 lukket hun døra til leiligheten sin i Haarlem, og byttet ut en urban hverdag i storbyen med 235 000 innbyggere med en ny tilværelse som hun falt pladask for.

Tekst: Frank Tindvik/ Velg Valdres

Vi treffer Martine i lokalene til Valdres næringshage, hvor hun startet i jobb som bedriftsutvikler og prosjektleder i mars 2023 – og hvor hun stortrives. Det var også jobb som brakte henne til dalføret i desember 2021. Da jobbet hun som prosjektleder for den nederlandske bedriften Frank Jol, som tilbyr ulike rehabiliteringstilbud til personer med fysiske handikap.

- Ledelsen har planer om å kjøpe gamle Tonsåsen rehabiliteringssenter. Visjonen er å etablere et treningssenter der for personer med fysiske handikap, utvikle hjelpemidler og drive et hotell hvor parautøvere som trener til for eksempel Paralympics kan oppholde seg og ha gode fasiliteter, forklarer hun.

Martines jobb var å etablere kontakter i kommunen og hos mulige samarbeidspartnere. Hun arbeidet med dette i ni måneder, før hun ønsket seg andre utfordringer. Prosjektet på Tonsåsen er foreløpig ikke realisert.

Nederland-retur fristet ikke

Selv om jobben hun kom til Norge for var avsluttet da hun forlot Frank Jol’s prosjekt, følte Martine seg ikke ferdig med Norge og Valdres. Hun var blitt for knyttet til en hverdag som opplevdes positivt annerledes enn den hun forlot i Haarlem.

- Jeg ville ikke reise. Jeg var blitt for glad i stillheten og roen jeg opplever her, og ikke minst naturen. Jeg er veldig glad i å gå på tur, og her bor vi jo med unik natur på alle kanter. Hunden min har det også så fint her, hun er veldig avslappet fordi det er mindre støy og færre inntrykk.

Martines ønske om å bli, handlet også mye om menneskene hun har blitt kjent med.

- Det er noe med tilliten folk har til hverandre her. Jeg tror kanskje den er høyere enn hva man har i storbyer. Som innflytter føles det fint å bli tatt imot uten skepsis, og med åpne armer, smiler hun.

Viktig å ta initiativ

Selv om Martine har erfart at valdriser flest stoler på hverandre og er rause, har hun hele tiden vært fast bestemt på at det er opp til henne selv å skaffe seg nye bekjentskaper og venner.

- Helt siden jeg flyttet har jeg vært opptatt av å bli kjent med nye mennesker. Jeg har sagt ja til alle invitasjoner jeg har fått, enten det gjelder kaffe hos naboen, innebandy i Valdres storhall, eller å bidra i frivillig arbeid. Jeg har også hatt en lav terskel for å spørre folk om hjelp. Slik har jeg kommet i prat med mange mennesker, og flere av de har jeg i livet mitt nå, forteller hun.

En konsekvens av Martines «ja-holdning» er at hun har blitt med i det faste frivilligteamet ved den årlige Hemsingfestivalen. Her jobber hun med alt fra å servere mat til å rigge konserttelt, og har blitt kjent med mennesker fra både Valdres og hele Norge.

- Det kan jo hende det er litt lettere for meg å ta initiativ til å bli kjent med nye folk fordi jeg er alene. Uansett vil jeg oppfordre andre som flytter til et nytt sted å være åpen og til å ta initiativ. Når man selv er åpen, er det enklere for de du møter å åpne seg også. Ikke vær redd for å spørre andre om hjelp, folk her oppe er gjestfrie og vil gjerne hjelpe hvis de kan, oppfordrer hun.

Det er to mennesker Martine har fått en helt spesiell relasjon til, som hun nevner flere ganger under vårt intervju. Hun ble kjent med de da hun jobbet med Tonsåsen-prosjektet.

- Gunnar Modén og Dagny Hovi, som eier Tonsåsen-byggene, har vært to viktige personer for meg. De har blitt som familie, og inviterer meg med på ulike ting stadig vekk. Det er jeg så takknemlig for.

Fant drømmehuset ved skisenteret

Det er ingen hemmelighet at det er et smalt utvalg av boliger flere steder i Valdres, men Martine var heldig da hun bestemte seg for å flytte fra leiligheten hun hadde i Bagn, til Aurdal.

- Jeg fant et hus i som var akkurat passe stort til meg og hunden min, og som jeg synes ligger perfekt plassert – midt mellom Bakeriet i Valdres ved E16 og Valdres skisenter.

Hun røper ikke hvor ofte hun er nedom bakeriet for ferske kanelboller eller annet smakfullt bakverk, men forteller at hun er en ivrig skikjører og en aktiv person på flere måter.

- Jeg jobbet faktisk som skilærer to vintre i Østerrike, og er veldig glad i å kjøre alpint. Da er det perfekt å ha skisenteret i nabolaget. Nå trener jeg også for å delta på «4day Marches – The Walk of the World» som arrangeres i Nederland i juli. Det er verdens største turmarsj, med 45.000 deltakere. Jeg skal gå 160 km-distansen, fordelt over fire dager, forteller hun.

- Savner en kveldsåpen kafé

På spørsmål om hun ser for seg å tilbringe resten av livet i Valdres, svarer Martine bestemt:

- Jeg lever her og nå, og tenker ikke mer enn et par år frem om gangen. For noen år siden var jeg veldig syk, og det lærte meg å leve mer i nuet. Akkurat nå ser jeg ikke for meg å flytte tilbake til Nederland, alt er så stressende der i forhold til her. Så har jeg jo funnet drømmehuset mitt, og det ligger her. Heldigvis kommer familie og venner ofte på besøk, og jeg reiser også stadig nedover.

Selv om det først og fremst er roen og naturen i Valdres som har trollbundet kvinnen fra et av Europas tettest befolkede land, setter hun også stor pris på kulturtilbud og sosiale møteplasser.

- Jeg var på teater for første gang i Norge for en uke siden, her på Fagernes. Det var en fin opplevelse. Jeg er også glad i musikk, og håper å få med meg flere lokale musikkopplevelser fremover.

Hun synes Valdres har mye å by på, og trekker spesielt frem alle småbedriftene som tilbyr unike produkter og tilbud – men som hun synes bør jobbe mer med synlighet og markedsføring.

- Så tror jeg vi må utvikle flere attraktive tilbud til yngre innbyggere. Mange unge flytter utenbys for å studere, men hva skal til for at de velger å flytte tilbake? Selv savner jeg et kafétilbud for folk i min aldersgruppe, med et kveldstilbud hvor man kan ta et glass vin og være sosiale. De fleste kafeene i Fagernes stenger jo tidlig ettermiddag. For hunden min drømmer jeg om et «hundepassertilbud» - når jeg skal bort eller har travle dager. Kanskje det er en forretningside noen bør gripe fatt?

- Hva kan vi nordmenn og valdriser lære av nederlendere?

- Vi er direkte med hverandre, vi sier hva vi tenker og mener. Her er det muligens litt å gå på både blant nordmenn generelt og blant valdriser, smiler Martine.

Martine ble ansatt i Valdres Næringshage i mars 2023 og er klar for å bidra til næringsutvikling i regionen hun bosatte seg i for litt over et år siden. (Foto: Frank Tindvik)