Du er her Home > Nyheter > Endelig i gang med egen gård

Endelig i gang med egen gård

15. september 2025

På gården hos Vegard Lie blir det snart klar en kalvebinge til årets nykommere. Her kan kalvene selv gå ut og inn av bingen som de vil, for døren (bak i bildet) er for liten for kyrne. - Det hender at kalver vil være litt i fred og slappe av i samlet flokk, her får de tilgang til når de vil, forteller Vegard Lie. (Foto: Lene Hovi)

Bekjente har sagt at hvis man ser Vegard Lie (25) falle i staver og er dypt inne i egne tanker, er svaret alltid «fjøs» når han blir spurt om hva han tenker på.

- Ja, eller jeg tenker på om jeg skal utvide flokken og på sikt gå over til melkeproduksjon. Jeg må innrømme at jeg tenker på gården og utvikling av den stort sett døgnet rundt, sier Vegard.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

Vegard er utdanna snekker og vi møter han i fjøset der han bygger om en nedrevet silo til kalvebinge og det gamle båsfjøset skal stå klart til løsdrift når dyra kommer inn igjen for sesongen. I tillegg til snekker-jobben på dagtid er han avløser på tre andre gårder, planlegger å rydde 100 nye mål til grasproduksjon og kjører nesten daglig rundt for å se til dyra på utmarksbeite.

- Jeg ønsker å kunne leve av gården, men foreløpig må jeg trappe opp i etapper slik at fjøs, fôr, antall dyr og produksjonstype øker i et fornuftig forhold til hverandre. Slik går dagene, forteller Vegard.

Sjette generasjon bonde

Som unggutt gikk Vegard og en kompis rundt i bygda og spurte gardbrukere om de kunne få se fjøsløsningene på de ulike gårdene.

- Vi var begge enige om at det var gårdsdrift som var tingen, og at den beste måten å tilegne seg kunnskap var å lære av andre. Det hjalp også at far og bestefar var bønder, så det gikk med noen timer bak fjøsdressene deres.

Men Vegard har ei eldre søster, så det lå ikke nødvendigvis i kortene at det var han som skulle ta over gården før inntil nylig.

- Ønsket mitt om å bli bonde har ikke kommet av press fra familien, kanskje heller litt motsatt. Bestemor var regelrett skeptisk da jeg fortalte at jeg hadde bestilt meg ti kviger, ler han.

- Men jeg har alltid hatt lyst til å bli bonde, så da odelen ble videreført til meg var det et fint øyeblikk.

Denne sommeren går 19 dyr av angus og hereford ute på ulike beiter og han venter mellom seks og ti kalver.

Oppe på fjellet går dyra på litt ulike utmarksbeiter og kommer oss i møte for kos og mjøl. Vegard ser til de nesten daglig. (Foto: Lene Hovi)

Glede, ansvar og usikkerhet

Oppe ved det gamle bureisingsbruket nå avdøde bestemor Klara kom i fra, møter vi på Fagerros, Veslemor, Frøya og Sprinni. Sistenevne har utviklet en egen teknikk for å springe sidelengs ved forbrettet og slik sett sikre seg maksimalt med mjøl, derav navnet.

Her oppe bidrar de til å holde skogen nede og drikker friskt fjellvann fra Garin. De skal få gå her til elgjakta starter.

Vegard er både en blid og høflig kar, misforstå oss rett, men omgitt av dyra sine blir han en muntrere og mer snakkesalig versjon av seg selv.

- Det er givende å jobbe med dyr, og jeg mener jeg både har og tar et samfunnsansvar ved å bidra til å produsere trygg mat. Dette er hardt arbeid, men også trivsel og glede for meg.

Han som tenker på å bygge ut og utvide produksjonen er likevel forsiktig med å rosemale fremtiden.

- Det tøffeste med dette yrket er å tenke på alt arbeidet og økonomien man legger ned i en såpass usikker fremtid. Jeg skulle ønske at myndighetene våre hadde tatt et klarere standpunkt for å øke selvforsyningsgraden og trygge landbruket, men vi får henge med så godt vi kan.

Vegard Lie er Etnedals yngste bonde med sine 25 år. Tross sin unge alder er han "overmoden" og endelig er i gang med egen gård. (Foto: Lene Hovi)