Du er her Home > Nyheter > Lidenskapelig opptatt av avl og landbruk

Lidenskapelig opptatt av avl og landbruk

16. oktober 2025

På gården i Hølera har barna fått være med på dyrestellet siden de var små. Denne dagen var Sverre (3) i barnehagen mens Ingrid Øyhus, Ida (6) og Svein Øyhus Hovi ser til sauene på innmarksbeitet. (Foto: Lene Hovi)

På gården Nordre Øyhus finner vi tre generasjoner bønder, cirka 70 sauer, 6 hester, 25 høner og en særdeles imøtekommende buhund. Odelsjenta Ingrid Øyhus og mannen Svein Øyhus Hovi har forpakta gården siden 2017, men tok formelt over drifta i januar. Kårfolket bor også på gården.

Barna Ida og Sverre, på seks og tre år, er lommekjente i fjøs, stall og hønsehus.

- Det er fint å se at de både kan og vil bidra i så ung alder. Ungene har full kontroll i hønsehuset og både Ida og Sverre har fått sin egen hest. Vi håper jo at en av de vil ta over en vakker dag og tenker det er viktig at de får være en naturlig del av drifta og lære ting i sitt tempo, sier Ingrid.

Hun vokste selv opp på gården, ble tidlig en «hestejente» og fikk sin første fjording i 2006.

- Det har aldri vært noe å lure på. Om jeg skulle ta over, altså. Dette er en lidenskap man enten har eller ikke har. Å telle på antall timer har ikke noe for seg, man må kjenne på at man har grunnleggende lyst til å drive gård.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

Å kunne nerde litt

At Ingrids første hest ble en fjording, var litt tilfeldig den gangen i 2006. Men nå som det går fem hopper og en hingst av samme rase ute på jordet, er det lite tilfeldigheter over flokken.

- Det er en sterk hest med godt lynne og rasen er bevaringsverdig. Jeg bruker mye tid på å velge riktig hingst til riktig hoppe når de skal bedekkes, ut ifra ulike egenskaper, styrker og slektskap. De ser kanskje like ut, men visste du at det er fem variasjoner av fargen blakk?

Ingrid og Ida er begge hesteinteresserte og mener fjording er en fin rase å avle på. Det trenes i dressur og kjøring, men begge mener det er vel så mye kos som arbeid med hestene. (Foto: Lene Hovi)

Å drive med avl er en stor hobby i familien, og avlshingstene går ikke akkurat på nabojordet.

- Nærmeste nå er vel på Lunner, men vi er mye på Vestlandet for å finne rett match til våre hopper. Vi ønsker å avle de beste egenskapene, slik at vi sitter igjen med føll som vi vil selge videre. Men ja, jeg liker veldig godt å kunne nerde litt på dette med avl i en såpass fysisk krevende arbeidshverdag, samtidig er det mye kos med hest, forteller Ingrid.

Sauene er også en avlsbesetning. De inseminerer mange av søyene hvert år, i tillegg til å ha værer som parer de resterende. Det er hovedsakelig norsk kvit sau på gården, men også et par grå trøndersauer.

- Og nå kommer jo snart årets seminkatalog, sier Ingrid entusiastisk.

Lesestoff for kommende høstkvelder er sikret.

Ungt og godt miljø

Langs frodige jorder i Hølera ligger gårdene tett og aktiviteten er stor. Det er lys i mange hus.

- Her rundt oss er det ganske mange som holder på og miljøet er veldig godt. Det er lett å få hjelp og selv kunne bidra om det er noe det trengs ekstra hender eller øyne til. Når sauene er ute på beite om sommeren og vi er ute på tilsyn, følger vi med på andres sine flokker også.

Dette er en trygghet når arbeidshverdagen i tillegg toppes med fast jobb utenfor gården.

Ingrid har en master i husdyrvitenskap fra Ås og jobber i dag som landbruksrådgiver i Sør-Aurdal kommune i 80 prosent stilling.

Svein har en fleksibel jobb som selvstendig næringsdrivende og har bakgrunn fra mjølkebruk og skogsdrift. Han håper på sikt å kunne drive gården på fulltid.

- Vi ser gledelig på at tilskuddene øker og at vi klarer å tjene litt på gården, men samtidig øker utgiftene, så det viktig for oss å ha en fast inntekt i tillegg. Samtidig har dette alltid vært et opplagt livsvalg og med gode verdier som barna tar del i.

Nordre Øyhus huser tre genersjoner gårdbrukere i et nabolag med et godt bondemiljø. Takk til Ingrid, Ida og Svein som tok seg tid til en prat på fjøstrappa denne høstdagen! (Foto: Lene Hovi)