Mannen som ikke kan si nei

24. oktober 2017

"Jovial, hel ved og hjelpsom". Superlativene hagler når man spør folk hva de mener om Håvard Halvorsen, daglig leder i Norsk Rakfiskfestival. Selv påstår han at han bare er livredd for å gå glipp av noe og at tilfeldighetene ofte sender han i riktig retning her i livet. (Foto: Lene Hovi)

Årets Rakfiskfestival er rett rundt hjørnet, og vi banker på hos ”Rakfiskgeneral” Håvard Halvorsen i en av årets mest hektiske perioder. Men siden denne mannen ikke klarer å ta ordet ”nei” i sin munn, benytter vi muligheten til å bli litt bedre kjent med han.

Oslogutt

Halvorsen er født i hovedstaden, men satte sine ben på Fagernes allerede som 1,5 - åring. Da flyttet familien fra storbyen og ga guttungen raskt en tilknytning til bygdelivet. Men oppholdet ble kort, og allerede på barneskolen flyttet han videre til Hønefoss. Der ble han boende til grunnskole og deretter utdanning som lastebilmekaniker var i boks.

- Etter endt utdannelse hadde jeg ikke så store planer, bortsett fra å gjøre unna militæret. For å få best mulig utbytte av militærtjenesten, søkte jeg meg videreutdanning på det mekaniske verkstedet til leiren i Stjørdal. Jeg tenkte at det skulle bli fint å spisse kompetansen ytteligere, forteller Halvorsen.

Forbyttet i kongens klær

Halvorsen tok pliktåret fatt, men høflig som han er sa han ingen i mot da han ble rullert inn i bilskvadronen som sjåfør, et stykke unna verkstedet.

- Først etter to uker ble jeg opplyst om at de hadde byttet meg om med en annen, som på sin side hadde fått min post på verkstedet. Men på kort tid hadde både han og jeg fått gode rutiner og venner på hvert vårt sted, så ingen av oss ville bytte tilbake til opprinnelig plan.

For å bøte på misforståelsen, fikk Halvorsen dekket alle typer førerkort han kunne tenke seg av militæret, og det kom godt med da han etter endt tjeneste så JVB søke etter bussjåfør på Fagernes.

Ja-mann

- Slik havnet jeg tilbake på Fagernes som 19-åring. Litt tilfeldig, men jeg er glad for dette nå. Jeg har litt vondt for å sitte stille, og her på Fagernes fikk jeg stadig muligheter til å prøve meg på nye ting. Etter noen år bak bussrattet tok jeg etterutdanning innenfor brannvesenet, og har nå brannvakt hver 4. uke. Da jeg ble spurt om å vikariere som daglig leder i handelstanden, kom jeg inn i systemet rundt Rakfiskfestivalen. Der har jeg egentlig bare sagt ja til de oppgavene som faller min vei og så har det ballet på seg.

- Og nå sitter du i kommunestyret også?

- Ja. Det viste seg at når man melder seg inn i et politisk parti, så kan man bli spurt om å stå på liste. Og det kunne jeg jo ikke si nei til.

- Nettopp. Blir det igjen noe fritid i hverdagen på denne måten?

- Ja, jøss. Kunsten er å være fleksibel. Jeg tar meg en sykkeltur midt på dagen om jeg skal jobbe utover normal arbeidstid. Og jeg lar meg heller aldri stresse av telefoner som kimer i helger eller i ferier. Da er det bedre å bare ta den, få unna problemstillingen og fortsette kosen etterpå.

Sykkelkrøll

Han påstår å være relativt strukturert og ryktet hans tilsier at han har stålkontoll på både detaljer, økonomistyring og løse gjenstander. Han har derimot en stygg statistikk når det gjelder å kveste sykler han selv spenner fast på biltaket.

- Huff, dette har faktisk skjedd to ganger. Den første gangen glemte jeg hele sykkelen da jeg kjørte inn i et parkeringshus. Det er noe med den lyden. Du skjønner at noe er i ferd med å bli skrellet av taket og vil havne i veibanen. Jeg kjente på et akutt behov for å begynne å grine, men klarte mest av alt å glede meg over at det ikke kom noen bak meg. Det andre tilfellet var inne på mitt eget gårdstun. Da skulle jeg på et sykkelritt, hadde typisk nok dårlig tid og rygget ut uten å ta hensyn til min egen inngangsportal. Sykkelen klarte seg faktisk ganske bra, det gikk verre med portalen som veltet og stengte meg inne på min egen gårdsplass. Da er det fint å kjenne folk med motorsag som kan komme på kort varsel. Jeg kom meg på ritt, mens portalen ble sagd opp til pinneved.

- Har du vurdert slikt sykkelstativ man kan feste bakpå bilen i stedet for oppå?

- Mja, jo. Det kan jeg jo ønske meg til jul?

Jubileumsgeneral

Norsk Rakfiskfestival har i all tid kalt sin daglige leder for general. Er en slik tittel forenelig med bygdedyr og jantelov?

- Merkelig nok hadde jeg litt problemer med den tittelen i starten, og det til tross for at jeg er en utypisk valdris på dette feltet. Jeg kan tidvis være både eplekjekk og selvsikker, men å gå rundt og kalle meg ”general” var litt rart. Men så er det jo artig også, og folk har oppmuntret meg til å bruke tittelen for alt den er verdt. Internt i Valdres er det også mye god humor på dette.

I år fyller Rakfiskfestivalen 25 år, og har vokst seg fra 30 til ca 25.000 besøkende. Fagernes sentrum ser ut som Karl Johan i fellesferien, og ringvirkningene lokalt er store.

- Det har gått rette veien for oss i flere år nå, og det beste med veksten er målet om at verdiene skal ligge igjen i Valdres. Hvis noe kan produserers, leveres eller serveres herfra, så ettersteber vi alltid å handle lokalt. I tillegg ”lønner” vi alle våre frivillige. Det vil si at lag og foreninger kan stille opp og motta midler til sine formål ved å hjelpe til under festivalen. Årlig går det ca 300 000 kr ut av vår kasse og inn i lokale foreninger på denne måten.

- Skal jubileet markeres spesielt i år?

- Faktisk så har vi snakket om å bare feire ved å la hele arrangementet ”skinne” litt mer i år. Vi skynder oss sakte, og vil heller kvalitetssikre de elementene vi allerede har dyrket frem, enn å endre voldsomt på opplegget. Når det er sagt, så setter vi opp et gratisarrangement i sentrum på lørdagen fra kl 12.00 til kl. 14.00, så noe nytt er det å spore i jubileumsåret også.

- Hvordan ser generalen for seg Rakfiskfestivalen om 10 år?

- Da har vi utvidet til en uke og runder 100.000 besøkende! Folk vil kanskje le av denne spådommen, men det hadde det gjort for 20 år siden også – hvis noen hadde påstått at det i 2017 skulle vandre ca 25.000 rundt i Fagernes en helg i starten av november.

 "Litt mitt". Når folk snakker om rakfiskfestivalen føler jeg at de snakker litt om meg personlig. Rollene glir over i hverandre, og slik må det kanskje være også, forteller Håvard Halvorsen (Foto: Lene Hovi)

Om Norsk Rakfiskfestival 2017:

Se årets program og artister her
Her kjøper du billetter
Sjekk overnatting under rakfiskfestivalen
 

Tekst: Lene Hovi