Ildsjelene på Liastølen
2. september 2021
Sommeravslutning på Liastølen lørdag 28. august. En flott dag å bli bedre kjent med vertskap og besøkende på stølstunet. (Foto: Lene Hovi)
Det er "buferd" på Liastølen denne siste og solfylte lørdagen i august. Rømmegrøten står og koker og stølshusene fra 1700-tallet, som ligger i sentrum av Beitostølen, skal senere denne dagen stenges for sesongen.
Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark
Utenfor sælet sitter 36 tilhørere og får innblikk i bunads- og folkedrakttradisjoner i Valdres. Sommerens siste kulturarrangement på Liastølen har fagkonsulent i Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Bodil Enger, og hennes to bunadskledte døtre på besøk. Nupereller, mamelukker, rutastoff og hodeplagg - temaet er utømmelig og engasjerende.
Et vennlig vertskap går stillferdig rundt og sørger for at alle sitter godt. De serverer rømmegrøt, spekemat, saft, kaffe og kringle i etterkant av foredraget og slår av en prat med de fremmøtte. Dette er ekte stølsliv. Alle har god tid og livet er lungt.
Meningsfull fritid
I snart 20 år har vertskapet på Liastølen satt av hver helg gjennom sommeren til å fremme lokal natur- og kulturhistorie. Lidenskapelig, men ulønnet.
Hva driver dem til å holde Liastølen åpen for folk og formidling på rein idealisme?
- Jeg tror alle i styret opplever dette som meningsfull bruk av fritid. Vi brenner for stølskulturen og ønsker å holde historier og tradisjoner levende. Vi ser at vi treffer noe hos folk, spesielt hos de som kobler aktiviteter og foredrag her med varme barndomsminner, sier Hjørdis Hegge.
- Og så er fint å se hvordan historier mellom generasjoner blir mer levende når besøkende tar med seg barn eller barnebarn. Det sitter noe i veggene her på Liastølen. Det er lite og lunt, men det er likevel en stor kulturarena, sier Nils Eivind Breivik.
Honorarer er ikke-eksisterende, men foredragsholdere og håndverkere er aldri vonde å be opp på Liastølen.
- Vi er så takknemlige for godviljen vi møter blant bygdas flinke formidlere og håndverkere. Det har vel nesten aldri skjedd at noen takker nei når vi ringer og hører om de vil komme og fortelle historier eller vise frem et håndverk, sier Solveig Sandberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
.jpg)
Et utvida styre i Liastølen kulturlag puster ut etter sommersesongen. Fra venstre: Nils Eivind Breivik, Beate Sunde Knutsen, Ellinor Lunde, Solveig Sandberg, Birte Askgaard, Hjørdis Hegge og Knut. S. Hegge (Foto: Lene Hovi)
Lukrativ loddblokk
Sesongavslutning betyr loddtrekning. Blokka bidrar godt til driften. Denne sommeren kom det inn cirka 5000 kr til kulturlaget via loddsalg. Premier doneres fra kjente og kjære samarbeidspartnere. Keramikkvaser, lysestaker, akvareller og bøker får nye eiere.
I tillegg har Liastølen kulturlag rett over100 medlemmer som bidrar med en hundrelapp i årsavgift.
- Grunnen leies, og vedlikehold av bygg og hage, forsikring, promotering og servering krever sitt. Vi er heldige som mottar kulturmidler fra Øystre Slidre kommune, samt at Beitostølen hytteforening støtter oss økonomisk. Slik går det akkurat rundt, forteller Sandberg.
Leieavtalen går ut i 2023. Besøkstallene og medlemsmassen øker, men fremtiden for Liastølen er usikker.
- Denne dagen er så flott at vi ikke orker å tenke på det akkurat nå. Men det er klart at neste vår kan Liastølen gå inn i sin nest siste sesong, slik vi kjenner den i dag. Vi har spennende tider i møte, sier Sandberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Heiagjeng som snakker varmt om Liastølen. Fra venstre: Ingrid Meyrick, Nils Tørto, Inger Nyen Tørto, Dag Wollebæk, Ingrid Wollebæk og Anna Alfstad Klepzig (Foto: Lene Hovi)
Møteplassen
Med magen full av bufargraut sitter en gjeng faste fjes i solveggen. De har nesten klump i halsen når de snakker om betydningen av Liastølens kulturtilbud.
- Dette er en oase på Beitostølen. Et varmt og inkluderende vertskap, en levende kulturarena og en veldig viktig møteplass. Her sitter hyttefolk og lokalbefolkning side om side og snakker om gamle tradisjoner og gode minner, sier utflytta beiting, Nils Tørto.
Han og kona Inger fullroser styret på Liastølen, men det er flere godord å sanke langs benken.
- Solveig og den faste gjengen her er enestående folk, fulle av smittende iver, sier Ingrid Meyrick.
- Vi er her så ofte vi har anledning. Sommerprogrammet er fullt av gode temaer og flinke formidlere. Aldri en kjedelig stund på Liastølen, sier Dag og Ingrid Wollebæk og Anna Alfstad Klepzig.
Så glir loddtrekningen over i litt akutt allsang før alle ønskes vel hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Styreleder i Liastølen kulturlag, Solveig Sandberg, blåser ut lysene etter sommerens siste arrangement. Hun arvet ikke bare Liastølen-sælet, men også formidlingsevnen og idealismen etter faren, Magne Sandberg. I år 2000 kjøpte han stølen fra 1700-tallet, flyttet den dit den ligger nå og startet med natur- og kulturformidling i og rundt sælet. Solveig tok over ansvaret i 2010, etter farens død. (Foto: Lene Hovi)
Åpen port
Lysene blåses ut og de over 200 år gamle husene låses. Liastølens kulturprogram er over, men porten inn til tunet lukkes ikke. Her finnes vekster og informasjonstavler som forteller om det biologiske mangfoldet en aktiv stølskultur er med på å sikre.
- Vi har rundt 1000 besøkende i løpet av en sommersesong, men tall på alle som stikker innom tunet og setter seg i solveggen her finnes ikke. Mange trekkes mot Liastølen og de er hjertelig velkomne til å nyte en stille stund på innom portene her, smiler Solveig Sandberg og vinker farvel fra porten.
