NMBU‑studenter om framtidas Valdres

2. februar 2026

Bilde fra da masterstudentene ved Institutt for landskapsarkitektur og Institutt for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet lanserte sine problemstillinger i etterkant av feltuka i Valdres, september 2025. (Foto: Lene Hovi)

Hvordan kan Valdres utvikle seg bærekraftig uten å miste det som gjør regionen unik? Det forsøkte 30 masterstudenter fra NMBU å svare på da de i september 2025 brukte en hel uke på feltarbeid i alle seks Valdres‑kommunene.

– Kurset samler studenter og lærer fra by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur, naturforvaltning og naturbasert reiseliv og «tvinger» dem til å samarbeide, sier kurslærer og landskapsarkitekt Annegreth Dietze-Schirdewahn på NMBUs egne nettsider, som omtaler feltarbeidet i Valdres.

– Målet er å utfordre studentene til å utvikle helhetlige, gjennomarbeidede løsninger på komplekse problemstillinger - løsninger ingen enkeltfag kunne kommet fram til alene.

Studentene får dermed praktisk erfaring med prosessene som kreves når landskap, mennesker, kultur og natur skal utvikles i fellesskap.

Resultatet fra feltarbeidet i Valdres ble seks konkrete forslag for alt fra stølsdrift og hyttebygging til lokalmat og flomsikring.

Les hele rapporten her

Oppsummering av Copilot under:

Prosjektet: Tverrfaglig feltkurs – ekte steder, ekte aktører
 

• Hvem: 30 masterstudenter fra landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging, naturbasert reiseliv/besøksforvaltning og naturforvaltning (NMBU).
• Hvor: Hele Valdres – med dypdykk i seks caser.
• Hvordan: Fem dagers feltuke i september, intervjuer, landskapsressursanalyse (LRA), SWOT, og mulighetsstudier – tett på lokale ressurspersoner.
• Samarbeid: Valdresmusea og Valdres Natur- og Kulturpark bidro faglig, praktisk og økonomisk.
• Målet: Utvikle strategier som integrerer plan, forvaltning, stedsutvikling, vern og næringsutvikling – forankret i Europarådets landskapskonvensjon

1. Stølsvidda: Et levende stølslandskap

På Stølsvidda peker studentene på tre store utfordringer: gjengroing, økt turisttrykk og fallende rekruttering til stølsdrift.

De foreslår:

• Et besøkstun ved Rensenn som felles innfallsport til stølsområdet. Her kan turister få informasjon, lokalmat og kulturformidling – og stølene slipper presset. 
• Åpning av gjengrodde beiter med hogst, bruk av geiter og kyr – og mulighet for “dugnadsturisme”.
• En satsing på unge bønder, gjennom skoleprogram og egne støtteordninger. 

Les kapittelet om Stølsvidda fra side 7 i rapporten lenket opp her
 

2. Bærekraftig hytteutvikling i Valdres

Fokusområde Tyin

Tyinområdet har en av landets største planreserver for hytter. Studentene mener situasjonen er lite bærekraftig – både for naturen og lokaløkonomien.

Derfor foreslår de:

• En tydelig utbyggingsgrense i fjellet.
• Planvask av gamle reguleringsplaner som aldri bør realiseres.
• Bedre forvaltning av eksisterende hytter, blant annet gjennom en lokal utleieforvalter og insentiver for mer bruk.
• Identitetsbygging: nytt besøkssenter, kulturstier og formidling av områdets historie.

Konklusjonen deres er tydelig: Bærekraftig hytteutvikling handler ikke om å bygge flere hytter, men om å bruke de som finnes smartere.

Les kapittelet om Bærekraftig hytteutvikling fra side 32 i rapporten lenket opp her

3. Bygda Vang: Flere møteplasser – mer liv

Vang beskrives som et sted med en sterk kultur og vakkert landskap, men et sentrum med få møteplasser og flere tomme bygg. Studentene foreslår:

• Nytt liv i eksisterende bygg, blant annet i samarbeid med initiativ som “Lys i gamle hus”.
• En mer attraktiv sentrumslinje med pub/kafé, ungdomshus, bedre skilting og redusert fart gjennom bygda.
• En universelt utformet tursti langs Vangsmjøse som samlende friluftstiltak.

Les kapittelet om stedsutvikling i Vang fra side 57 i rapporten lenket opp her

4. Stedsforankret matproduksjon i Øystre Slidre kommune

Lokalmat som hverdagsmat

Øystre Slidre har sterke mattradisjoner, men studentene konstaterer at lokalmat i stor grad havner på festival – ikke i hverdagskosten. De foreslår:

• Flere tillitsboder langs Bygdinvegen og tydeligere markedsføring.
• Stedsbasert læring i skoler og barnehager.
• En felleshage der innbyggere kan dyrke, lære og møtes.

Les kapittelet om lokalmatproduksjon i Øystre Slidre i Vang fra side 82 i rapporten lenket opp her

5. Stavkirker og gamle ferdselsveier: Ubrukt potensial

Valdres har noen av Norges mest unike kulturminner – men lavere besøk enn potensialet tilsier.

Studentene ønsker:

• Bedre skilting, åpningstider og guidetilbud.
• Temabaserte turer som binder sammen stavkirker og historiske ferdselsårer som Kongevegen.
• At områdene brukes som møteplasser og arenaer for arrangementer som en egen «stavkirkeuke».

Les kapittelet om Stavkirker fra side 107 i rapporten lenket opp her

6. Begnavassdraget som ressurs

Flomene de siste årene, særlig ekstremværet Hans, har satt elva på dagsorden. Studentene foreslår:

• Å gi elva mer plass, blant annet ved å restaurere elveløp, kantvegetasjon og flomsoner.
• Flytte sårbare bygg og campingområder der risikoen er størst.
• Utvikle blågrønne løsninger som turstier, parker og regnbed som også fungerer som flomveier.

Les kapittelet om Begnavassdraget fra side 132 i rapporten lenket opp her

Felles konklusjon:

Lokal styrke + klare rammer = bærekraftig utvikling

Gjennom alle seks prosjektene går én rød tråd igjen:
Bærekraftig utvikling i Valdres krever lokal forankring, tverrkommunalt samarbeid og tydelig styring av arealbruk og besøksstrømmer. Det handler om å ta vare på natur, kultur og hverdagslandskap – samtidig som regionen legger til rette for framtidas arbeidsplasser og livskvalitet.

Denne arikkelen er publisert av Valdres Natur- og Kulturpark med hjelp av Copilot (KI-verktøy).
Feil kan forekomme og vi oppfordrer alle til å lese rapporten.