Valdres har i dag det største sammenhengende stølsområdet med aktive setre i Nord-Europa, og landets største stølslag med 41 støler. Inn til hvert stølslag går det buferdsstier, og mange stølslag og områder er bundet sammen med reksler.

Den historiske vandreruta gjennom Stølsvidda går fra stølslagene i Nord-Aurdal via Vestre Slidre og til Vang, der vi ender opp på Sørre Hemsing. Dette er et mer eller mindre sammenhengende stølsområde på et fjellplatå på mellom 800-1000 meter. Mye av turen ligger i åpent beitelandskap over tregrensa.

Les mer om Historiske vandreruter her

Turbeskrivelse:

Samlet lengde: 67,1 km
Tidsbruk: ca 5 dager 
Terreng: Enkelt, passer for barn

Turen starter i Tisleidalen ved fv 51. Kommer du kvelden før, kan du overnatte på Merket. Følg stølsveg/sti til Hermanstølen. På Hermanstølen følger ruta merket sti via Gauklia til Tyrishølt der det er ei lita overnattingsbu med 8 senger, som kan benyttes med DNT-nøkkel ("førstemann til mølla"). Videre går turen via Revulen til Flyin og til Nøsen Yoga og Fjellhotell der det kan overnattes.

Fra Nøsen går turen videre nord-vestover mot Jaslangen. Denne etappen har mest stigning og du følger stier opp mot Noseknippa og Svenskeknippa. Før du er på toppen tar du stiene mot stølslaget Jaslangen.

Ruta går så gjennom Flikja (overnatting på Mjølke-Lars bua bookes her), forbi Kvitehaugen og krysser inn mot et lite stølslag Strø med utsikt innover i Helin plantepark og følger stølsvegen og sti videre nordover langs Midtre Syndin. På Midtre Syndin kan du overnatte på Syndinstøga.

Ruta går videre på nord-østsida av Nordre Syndin, ned langs Ala og til Hugastølen i Vang. Fra Hugastølen går turen ned på buferdsvegen som ender opp ved gardstunet på Gamle Kvam og Kvamskleiva som er en del av Kongevegen over Filefjell. Denne kan følges ned til E16 og opp kulturstien til Sørre Hemsing.

Se kart over hele Stølsruta her

NB: Det jobbes fortsatt med merking av Stølsruta, følg godt med under turen.

Fakta om området  

Det er opp i gjennom tidene gjort mange oppgaver og undersøkelser i området, både innen stølsdrift, bygningsvern og biologisk mangfold. Dette er et område som allerede i 1986 ble underlagt biotopvern av Nordisk ministerråd på grunn av våtmarksområder med og hekkende våtmarksfugl.

Mange av fugleartene er avhengig av åpne områder, og kombinasjon med våtmark og støling har gitt ekstra gode forhold for arter som trenger åpne, næringsrike områder. Eksempler på våtmarksarter som er knytta til kulturlandskapet er for eksempel storspove.

Det unike med dette landskapet er kombinasjonen mellom natur og kultur og flere hundre års menneskelig påvirkning. I tillegg til godt organisert beiting er dette område brukt til jakt og fangst, jernutvinning, torvuttak og slått. Både stølsvoller og myrer ble slått og mange inneholder fremdeles artsmangfoldet som knytter seg til den truede naturtypen slåttemyr. Spor etter menneskelig aktivitet og historier finnes langs hele ruta.