Nyinnflytta portugisere er stolte valdresambassadører

13. september 2017

Rafael og Patricia Veloso har bare bodd i Valdres siden mars, men stortrives med sitt nye hjemsted og blant turistene på jobb. (Foto: Lene Hovi) 

I vinter signerte Valdres FK den portugisiske keeperen Rafael Veloso. Han pakket med seg ei positiv kone, flere hunder, sitt store smil og et åpent sinn da han satte snuten i retning Valdres.

Ivrige etter å finne frem blant regler og skikker på sitt nye hjemsted, kom de blant annet til å servere sine gjester kokt rakfisk med pasta. Det ble ingen suksess, men mer om det senere..

Fra strand til snø

En tidlig vårdag i mars kom Rafael og kona Patricia kjørende til Valdres og fikk se snø for første gang. 

- Vi hadde stålsatt oss og var godt forberedt på både snø og kald vinter, og å endelig se snøen var bare fantastisk. En lang og snørik vinter var vi forberedt på, men den kalde sommeren? Nei, den kom litt overraskende på oss, smiler de to fra i sofaen på Scandic Valdres på Fagernes.

Begge jobber på hotellet, så den hyggelige foajeen er et naturlig møtested. Patricia jobber i tillegg på campingen på Leira, og Rafael oppholder seg naturlig nok mye på Blåbærmyra, stadion til Valdres FK.

 - Vent litt... dere kom kjørende?

- Ja, vi kjørte i fire dager fra Portugal og hit. Vi har tre hunder, og de måtte selvsagt være med på flyttelasset. Da ble det best for alle parter at vi tok bilen gjennom Europa.
 

Førsteinntrykket

Rafael forteller at da kontrakten var signert, satte de seg raskt ned med atlas og internett. 

- Hvor er Norge og ikke minst, hvor er Valdres? Hvordan er livet i utkantnorge? Hvilke skikker og regler venter oss? Ut i fra hva vi leste, forventet vi å møte beskjedne, litt "kalde" mennesker som stort sett holdt på med sitt og ikke skulle bry andre.

- Ble det slik?

- Helt motsatt! Da vi kom stilte hele fotballaget og klubbapparatet opp og hjalp oss med innflytting og frakting av møbler vi kjøpte på loppemarked. Etter en måned var vi begge i jobb og ble fort kjent med folk i regionen her. Når vi går tur, på fjellet eller bare i parken her på Fagernes, smiler og hilser folk hele tiden. Vi synes dette er et varmt og inkluderende sted, forteller begge i munnen på hverandre.

- Og så trygt! Vi begynner jo å venne oss til det, men når vi har familie på besøk blir de overrasket av hvor trygg tilværelsen oppleves her, sier Rafael.
 

Valdresambassadører

Siden begge jobber i servicenæringen, blir de stadig spurt om råd fra turister og gjennomreisende som vil bli kjent med Valdres.

- Så hva anbefaler dere de som spør?

- Det kommer jo an på om de bare er her noen timer eller i flere dager, men lokalt pleier jeg å foreslå paviljongen på Kviteberg, museet eller å bare rusle langs Strandefjorden, sier Rafael.

- Jeg er veldig glad i naturen på Beitostølen. Dit drar vi gjerne selv når vi har fri, og anbefaler selvsagt også det til turistene, sier Patricia.

- Men det beste med Valdres er jo å ha naturen rett utenfor døren, så vi er veldig mye ute. Går turer og skater med hundene langs jernbanelinja. En venninne av meg har dratt oss med på hver minste lille fjelltopp og dal rundt i Valdres. Denne naturen, og de glade dyrene som rusler rundt og beiter - vi er heldige som får oppleve det, smiler Patricia.
 

- Ledertype

Philip Stensæter, daglig leder i Valdres FK blir bedt om å beskrive den unge, men svært erfarne keeperen som nærmer seg et halvt år i spillerstallen.

- Han er en naturlig leder av type og alltid fokusert på trening. Jeg tror det skyldes at han allerede har flere år som profesjonell og nasjonal spiller i Portugal, sier Stensæter. Han tar jobben på fotballbanen seriøst, og til tross for godt humør er han ikke den som vitser bort ei hard treningsøkt på myra.

Denne høsten leder Rafael Valdres FKs keeperskole for ungdom.

- Jeg er nok litt streng, men forhåpentligvis rettferdig. Det er håp for keepertalentene her i Vadres, og jeg synes dette er veldig hyggelig å bidra med, sier Rafael.

- Både Rafael og Patricia er sosiale midtpunkt både på og utenfor banen. De prøver å lære språket og ser ut til å trives godt blant oss her oppe i Valdres. Jeg synes både klubben og ikke minst de selv har gjort en god jobb for at de skal bli en naturlig del av miljøet, sier Stenæter.

Tacofredag og strak arm

Selv om de en sjelden gang kan savne fersk sushi og et noe mer pulserende uteliv, er paret godt i gang med å tillegge seg norske og lokale vaner. Den noe stive hilsemåten ble en større overgang.

- Vi er jo vant til å møte folk med et kyss på hvert kinn, men her kommer strake armen for et håndtrykk fort i veien. Vi har nå lært oss å hilse med hånden, men det satt litt langt inne. Det som også er litt rart, er hvor lett dere gir hverandre klemmer. Hjemme i Portugal kysser vi på kinnene stadig vekk, men vi klemmer bare svært nære venner og familie. Det hender det blir litt klabb og babb når vi skal hilse på nye folk, men det er jo bare gøy, forteller Patricia.

- Vi har selvsagt adoptert den "ultranorske" tradisjonen med tacofredag, og begynner å bli gode på å lage havregrøt, det spiser dere mye av her, ikke sant? Patricia spiser ikke kjøtt, så den lokale kurven har vi ikke smakt på ennå. Hva rakfisk angår.. Vel, vi gikk på en real smell den gangen Patricia serverte den kokt, sammen med pasta. Det smakte helt forferdelig og vi har ikke orket å prøve oss på noe rakfisk etter det, ler Rafael.

- Jeg trodde jeg hadde kjøpt laks og tenkte at den kanskje luktet så sterkt i Norge. Laks og pasta er jo kjempegodt, men denne middagen ble dessverre en fryktelig dårlig start på vårt forhold til rakfisk, forteller Patricia.

- Men vi skal absolutt gi rakfisken et nytt forsøk under Rakfiskfestivalen, bedyrer de begge.

Rafael og Patricia Veloso, her sammen med Philip Stensæter i midten, stortrives i Valdres og takker både Valdres FK og lokalbefolkningen for at de har blitt så godt mottatt og fort kjent med nærmiljøet. (Foto: Lene Hovi)