Hvor i Valdres finner vi spor av jordens indre materie?

6. september 2025

I anledning "Geologiens dag" har Henriette Storbækken sett på magmatiske bergarter i Valdres. (Foto: Lene Hovi)

6. september markeres "Geologiens dag" over hele landet og årets tema er vulkaner.

Jeg heter Henriette Strorbækken, er utdannet arkeolog og jobber som kulturarvrådgiver i Valdres Natur- og Kulturpark. Jeg er også en stor geologi-nerd, og har benyttet anledningen til å sjekke hvilke magmatiske bergarter vi kan finne i Valdres, og hvor. Kanskje har du noen i hagen din?

Vulkanisme opptrer der magma (flytende stein) trenger opp gjennom, og ut av jordskorpen, både på havbunnen og kontinentet. Eneste aktive vulkan tilknyttet Norge er på Jan Mayen. Vi har ingen aktive vulkaner på det norske fastlandet, men vi har spor etter magmatisk aktivitet, som er relatert til vulkanisme - også i Valdres!

Blir du med meg ned i materien?

Magmatiske bergarter har tidligere vært flytende stein under jordskorpen, i litosfæren, men etter hvert som de blir presset oppover jordskorpen, gjennom platebevegelser, stivner de og blir faste. 

Her ser du øverste del av mantelen, den flytende delen av jordens indre. I mantelen finnes bestander av det som blir magmatiske bergarter hvis de kommer til overflaten ved vulkansk aktivitet, eller ved platebevegelser, som her illustrert. (Illustrasjon fra boken "Landet blir til - Norges geologi" s. 97)

Magmatiske bergarter blir delt i tre undergrupper basert på hvor i jordskorpen de «størkner» og krystalliseres.

Gruppe 1: Dypbergarter 

Gabbro – kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Roosevelt_Gabbro_Hand_Sample.jpg 

Disse magmatiske bergartene størkner nederst i jordskorpen. De størkner sakte, hvilket resulterer i at krystallene har god tid til å utvikle seg, og bergarten blir såkalt storkornet, eller grovkornet.  

Et eksempel på magmatiske dypbergarter, som vi også finner i Valdres er gabbro, som på bildet over.

Gruppe 2: Dagbergarter / vulkanske bergarter 

Obsidian – kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Obsidian_5.jpg  

Disse magmatiske bergartene størkner på oversiden av jordskorpen, som et resultat av vulkansk aktivitet. I motsetning til dypbergartene som stivner sakte, størkner disse fort, og gir liten tid til dannelsen av store krystaller. Som et resultat av den raske krystalliseringen er dagbergarter småkornet og kan ha et glassaktig utseende. 

Eksempel på magmatiske dagbergarter er obsidian. Dette ble kalt "drageglass" i "Game of Thrones", fordi det måtte drageild til for å smelte stein. Denne bergarten finner du dessverre ikke i Valdres, derimot kan du finne den på Island, i Yellowstone og i Italia - men det er jo litt gøy å vite likevel?

Obsidian er mye brukt på samme vis som flint i forhistoriske samfunn. Både obsidian og flint er godt kjent for å være lett formbare med riktig teknikk, dette er på grunn av hvor finkornet disse bergartene er og sin spalteevnte.

Gruppe 3: Gangbergarter  

Diabas-åre – kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Diabase_dyke_in_Bjorshuvud.jpg

Denne gruppen er en mellomklassifisering mellom dag- og dypbergartene. Disse stivner i passasjer på vei opp mot overflaten, og har kvaliteter som er lik både dyp- og dagbergarter. De stivner fort langs ytterkantene, men saktere inn mot kjernen. Ergo er disse ofte både finkornet og storkornet.

Eksempel på en gangbergart er diabas. Vi finner ofte disse som «årer» gjennom andre bergarter, som for eksempel gneis, som vi har mye av i Norge. Jeg personlig har ikke sett forekomster i Valdres, har du?

Okei, hvis du fortsatt henger med; Jorden vi lever på i dag har endret seg gjennom flere hundre millioner år. Å kunne se spor av disse bevegelsene over ubegripelig lang tid gjør meg ydmyk - og nysgjerrig.

Tenk at vi faktisk kan finne flere varianter av de nevnte dypbergartene her i Valdres!

La oss se på kartet:

I Valdres-regionen er det sporadisk stor forekomst av flere magmatiske dypbergarter i berggrunnen. La oss se litt på petrologien (læren om prosessene som danner bergarter) i Valdres.

På Leira er det stor forekomst av kvartsdioritt, en type magmatisk dypbergart:

Kartutsnitt hvor det rosa skraverte feltet indikerer kvartsdioritt i berggrunnen på Leira
(Hentet fra: https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/)
Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kuartzo_diorita.jpg

I området Ryfoss/Høre/Vang er det forekomst av dypbergarten granodioritt:

Kartutsnitt hvor det rosa-oransje skraverte området indikerer granodiotitt.
Hentet fra: https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/
Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Granodiorite_fine-grained.jpg

I Beito-området er det en liten forekomst av dypbergarten gabbro:

Kartutsnitt hvor det brune skraverte området indikerer stor forekomst av gabbro.
Hentet fra: https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/
Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Roosevelt_Gabbro_Hand_Sample.jpg

I Rauddalen er det en stor forekomst av granodioritt og noe hornblenditt, som begge er dypbergarter. Hornblenditt er interessant fordi den kan forekomme både ved magmatiske tilstander som vi i denne artikkelen omtaler, men også ved metamorfose - som kort fortalt tilsvarer prosessen hvor karbon blir forvandlet til diamant, under høyt nok press/trykk/temperatur.

Kartutsnitt hvor det rosa-oransje skraverte området indikerer granodioritt, mens de lilla «flekkene» indikerer hornblenditt
Hentet fra: https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/
Granodioritt - kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Granodiorite_fine-grained.jpg
Hornblenditt - Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Horblnendyt_apatytowy_1.jpg

Lest mer om vulkanisme her: https://geologiensdag.no/2025-vulkaner/
Undersøk berggrunnen selv her: https://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/